>> tormodgranheim
23.07.2015 kl.11:03 i
I f?lge guidebokforfatter Moran er Taschhorn, som ligger mellom Saas-Fee og Zermatt, en av de topp 10 vanskeligste 4000-meterstoppene. Han kaller fjellet et av de h?yeste, fineste og minst tilgjengelige.Da jeg pr?vde fjellet direkte fra parkeringsplassen,med Geir,
, opplevde vi , regelrett v?tt skum - som ?vingsleder Stiansen kaller det n?r bare skrittet hindrer en mann i ? synke dypere ned i den underlige hvite gj?rma.Selv ikke aktiv taubruk kunne etterhvert bygge tilstrekkelig tro p? at dette var et sunt prosjekt - da den hengende hvite myra skjulte alle potensielle sikringspunkter, bare 200 h?ydemeter under toppen.N? var det annerledes. Vedvarende sydlig vind har tatt med seg varme fra Sahara og l?ftet temperaturene 10 grader over gjennomsnittet i ukesvis. I f?lge med Signar, kjent for bloggens lesere fra turer til
og , ble det en sytalaus klyvetur p? nesten utelukkende t?rt underlag.Tauet ble liggende i sekken gjennom hele turen, og til tross for rikelig med pauser beveget vi oss godt innafor guidebokas tidsestimater.
Foto: Nilsen, Granheim/T.
23.07.2015 kl.11:03 i
19.07.2015 kl.11:35 i
Igjen ringte klokka 03:15, igjen spiste vi frokost 03:30, og igjen var vi ute i nattens friske luft i god tid f?r 04:00. M?nen glimret med sitt fravaer, hodelykter fylte natten. Mot Ober Gabelhorn hadde vi bare hatt f?lge av et annet taulag, Zinalrothorn virker derimot ? vaere det gjeveste turm?let fra Rothornhytta.
Jeg fryktet at deler av ruta var litt l?s og advarslene i guideboka om k? p? rutas vanskeligere partier. Vi pushet p? for ? vaere blant de ?verste taulagene. Noen guidede grupper viste seg gr?dig effektive, de kjente alle gode snarveier og smarte veivalg. Snudde man seg for ? ta et bilde av Matterhorn i soloppgang hadde de lurt seg unna og vunnet god avstand til oss som ble bergtatt av utsikten.Men under oss var horden av klatrere som var ?rlite grann mindre entusiastiske, de med utstyr fra 90-tallet og hjelmen bakfrem.Det er kanskje ikke helt pent, men p? klatrefelt har jeg av og til en konkurranse med kompiser som g?r ut p? ? peke ut avvik fra standard operasjonsprosedyrer og etablert best praksis. Denne gangen stakk Thorleif av med seieren da han ikke var sjenert for ? p?peke bakfremhjelmen.Klatringen var for en stor del fast, lett og herlig eksponert p? den smale ryggen mot toppen. Typisk en tur verdt ? anbefale til alle som liker tanken p? litt h?ye fjell og eier et klatretau.
Foto: N?kleby, Granheim./T.
19.07.2015 kl.11:35 i
18.07.2015 kl.10:00 i
Et steinkast fra Matterhorn ligger Ober Gabelhorn. V?rt utgangspunkt var Rothornhytta som ligger ca 3200 moh. Sola skinte fra skyfri himmel og fjellet var relativt fast og fint. Jeg tror jeg lar bildene fortelle resten av historien.
Foto: N?kleby, Granheim.
/T.
18.07.2015 kl.10:00 i
17.07.2015 kl.20:33 i
Den siste tiden har . Geir og jeg gjorde et fors?k p? T?schhorn, men h?yt p? fjellet, da vi klatret i vintersn? preget av sommervarme - eller for ? si det som det var:
Hvitt, v?tt skum - med ras dundrende ned rundt oss kontinuerlig, valgte vi - h?yt p? fjellet - ? f?lge den av fjellvettreglene som byder fjellfolk ? snu i tide.P? den ene siden: Surt. P? den andre siden: Et lett valg. Vi t?yde strikken langt, men slett ikke til det ytterste, og beholdt en akseptabel margin risikomessig gjennom hele turen.
N? har varmen endret sn?en betydelig. Tiden var igjen moden for ? stryke til fjells. Denne gangen var tanken ? fors?ke seg p? Ober Gabelhorn og Zinalrothorn, begge ligger vest for Zermatt, et steinkast fra Matterhorn. Med p? turen var fjellsportsentusiasten Thorleif.
Skal skrive mer senere.Foto: N?kleby, Granheim.
/T.
17.07.2015 kl.20:33 i
28.06.2015 kl.14:40 i
Jeg elsker ? sette mennesker p? steder i naturen der de p? en m?te ikke h?rer hjemme, er den enkle forklaringen jeg noen ganger gir p? hva jeg holder p? med og hva som driver meg.Det er vanskelig ? tenke seg et sted mennesker h?rer mindre hjemme enn p? Mont Blancs syd?stre sektor. Nettopp her ligger Aiguille Blanche de Peutrey, med sin trippeltopp, hvorav den h?yeste, Pointe Güssfeldt strekker seg 4112 meter over havet.Toppen omtales som den vanskeligst tilgjengelige firetusenmeteren. Goedeke oppsummer: <> Klatrere forteller fortsatt historien om hvor galt det kan g? i nettopp dette milj?et, da et syvmanns lag ble redusert til tre, etter ? ha blitt fanget i en storm, under et fors?k p? ? gj?re den f?rste bestigningen av den sentrale Freneypillaren, tidlig p? 60-tallet. Historien var s? sterk at magasinet Paris Match kj?rte den som coverstory, heller enn saken om , som etterlot 630 tunisiere og 24 franskmenn d?de.
? si at vi var keene p? maxvaer, f?r v?rt fors?k p? denne toppen, er derfor ingen overdrivelse.Terrenget her omkring er av den humpete sorten. H?ydemeterene mange. Ettersom dagen g?r og varmen kommer, ?ker rasfaren i terrenget under oss, slik at beste retur er ? fortsette oppover, mot Grand Pilier d'Angle, Mont Blanc de Courmayuer og til sist 4810 meter h?ye Mont Blanc. Det var med andre ord lite ? utsette p? utsikten, underveis hjemover.Reisen gjennom dette landskapet sendte oss gradvis, men bestemt, fra topps til bunns i Maslows behovspyramide. B?de en robust romsdaling, og bygutten Tormod, hadde lite annet i tankene da vi tok oss ned fra Mont Blanc - etter tredje bes?ket der oppe for Geir, og tiende for meg - enn s?vn, vann, mat og husly.
Vi v?knet omsider med en slags jetlag vel tilbake i Chamonix, med rundjulte, sulte kropper, og en sterk visshet om at minnene fra denne turen kommer til ? blekne svaert, svaert sakte.
Foto: Moen, Granheim/T.
28.06.2015 kl.14:40 i
24.06.2015 kl.12:46 i
Oppdriften er tilbake.
Etter en vinter preget av man-flu og bihulebetennelse har jeg brukt en relativt nedb?rsrik v?r til ? gjenoppbygge kondisen. I f?lge med Geir, som jeg har gjort
med tidligere, blant annet har vi feid over Aiguille du Binoassey med retur over Mont Blanc, var tiden moden for ? teste formen.Valget falt p? toppene Mont Brouillard og Punta Baretti p? Mont Blancs sydside.
var ideen ? klatre disse f?r Glenn og jeg skulle g?tt l?s p? Brouillardpillaren som leder fra disse to over et par andre 4000-metere like til topps p? Mont Blanc. Men myk sn? og korte marsdager gjorde at vi n?yde oss med ? st?te direkte fra Col Emile Rey mot Pic Luigi Amedeo, og videre mot Mont Blanc.Rustet med et splitter nytt kart, det vil si tegnet for to ?r siden, ble overraskelsen stor da avviket mellom kart og terreng var tildels dramatisk. Et varmere klima hadde kappet bunnen av flere av isbreene som siger ned fra Mont Blanc og inn i den svaert ?de dalen. Vi s? dog en mulighet for ? ta oss opp en bretunge og videre opp Barettis sydvestre couloir. Hjulpet av nattens frost l? isen kald og stabil.Klatringen hadde en herlig balanse, aldri lett, men heller ikke vanskeligere enn at tauet forble i sekken.Returen ble en smule utfordrende i og med at fete isbreen hadde veket grunnen for blankskurt berg, med relativt store seracer som truet med ? bombe alt under seg. Vi valgte det trygge og endte med en stor unnvikende travers som ledet oss vestover mot Gonellahytten som er utgangspunktet for den italienske normalruta mot Mont Blanc.Neste gang noen sp?r om Mont Blanc er jeg fristet til ? anbefale den s?kalte pave-ruta via Gonella, for et villere og mer ?de omr?de skal man lete lenge etter midt i Europa.Foto: Moen, Granheim/T.
24.06.2015 kl.12:46 i
02.10.2014 kl.12:27 i
Natten var stummende m?rk. Klokken hadde ringt 02:00. F?rste etappe var ? krysse breen Fiescherfirn for s? ? ta seg opp til Grünhornlucke. Til n? hadde vi tr?kket gjennom s? mange sprekker at vi var temmelig klar over hvor intrikat det var ? bevege seg p? disse isbreene. Midt i sesongen g?r det sikkert et spor her som gj?r det lettere ? finne en fornuftig vei gjennom labyrinten, men n? var det opp til oss ? l?se puslespillet. Jeg hadde stukket ut en kompasskurs dagen i forveien og brukte kompasset aktivt den f?rste timen.Den mest klassiske ruta mot Gross Grünhorn passerer over en 3860 meter h?y fortopp, Grünegghorn, som viste seg ? vaere herlig luftig, kanskje kan man tillate seg ? kalle den en knivskarp egg. Dette milj?et dempet Astrids p?gangsmot en smule, s? vi ble enige om at jeg skulle g? for ? soloere den siste toppen. En ca 50 graders sn?renne s? innbydende ut, vinden hadde polert l?ssn?en av fjellsiden og f?ret var raskt. Med to ?kser gikk dette lett, og for f?rste gang beveget jeg meg fortere enn guideb?kenes estimater. Tilbake i skaret var oppdraget utf?rt. Jeg hadde endelig klatra de sju vestlige toppene i Oberland. N? gjenstod bare returen, og vi var i midten av dritten. Returnerte vi sydover den veien vi hadde kommet ville tidsforbruket bety enda et d?gn i fjellet. Under oss i vest l? et massivt brefall, kunne vi komme gjennom der hadde vi en anstendig sjanse til ? n? toget, som gikk 17:45. Vi slapp oss nedover brefallet og trakk nordover.Famous last words:- Jeg tror ikke p? jinxing, s? jeg bare sier det, dette ser bra ut, sa jeg.Ca 10 minutter senere hadde vi krysset tre bresprekker og stod p? toppen av en ca 100 meter h?y fjellvegg. Oberland hadde fortsatt tilgang p? kryptonitt av verste slag. Kanskje p? tide ? begynne ? tro p? jinxing? Vi traverserte tilbake, mot venstre, klatra over noe is, og fant et virvarr av sprekker, isrygger og sn?broer. Den ene var s?pass heftig at den umiddelbart fikk navnet Hollywoodbroen. N?kkelen til ? komme seg ut av omr?det l? bak Hollywoodbroen. P? nytt s? det bra ut.Det var n? lenge siden det hadde vaert noe sn?fall av betydning, men takket vaere vinden l? sn?en l?s og dyp p? breen Ewigschneef?ldt. Vi byttet p? ? br?yte, f?rst i 10 minutters intervaller, men kortet dem ned til fire, etterhvert som forholdene ble tyngre. Inni meg tenkte jeg at jeg gjorde rett da jeg tok med Astrid p? dette prosjektet, hun er en av gutta - og erfaringen fra Svalbard viste seg ? vaere midt i blinken for dette prosjektet. Det var mitt beste kort mot Oberlands standhaftige kryptonitt, som gav oss motstand helt til slutten av siste dag.Vi n?dde Jungfraujoch med mer enn 10 minutters margin til ? kj?pe kaffe p? stasjonen, f?r siste tog skulle g?. Det var bare en ting ? si til min f?lgesvenn:
- You can be my wingman any time.
- Bullshit, svarte hun momentant, f?r hun raskt la til:
- You can be mine.
02.10.2014 kl.12:27 i
01.10.2014 kl.11:49 i
Finsteraarhorn er den europeiske definisjonen av utilgjengelig. Goedeke kaller reisen hit en pilgrimstur. H?ye fjell og isbreer p? alle kanter.Tordenen fra det sveitsiske luftforsvaret var over oss oftere n?. Skytefeltet naermere. Det er morsomt med sitater fra Top Gun, men morer man seg med det lenge nok, kommer man til punktet der Goose omkommer, og Viper sier:- You fly jets long enough, something like this happen...
First one dies, you die too. But there will be others. You can count on that. You gotta let him go. You gotta let him go.I motbakkene opp mot Finsteraarhorn var det vanskelig ? ikke tenke tilbake p? den dagen da jeg stod p? toppen av verden. Jeg trodde at det var den beste dagen i livet mitt. Hvis noe skjer med oss i dette milj?et blir det igjen maks stress. Vi har ikke sett folk siden guiden som snudde i g?r, og vi har ikke mobildekning. Det finnes telefoner til n?dbruk p? hyttene, men skulle mobil eller hyttetelefonene funke, m?tte vi krysse isbreer, noe som er temmelig uattraktivt p? egen h?nd. Med riktig utstyr og kunnskap kan vi fungere trygt i dette milj?et, og jeg elsker f?lelsen av ? sette mennesker p? steder i naturen der de p? en m?te ikke h?rer helt hjemme. Men gj?r man feil, gjelder Stingers ord:- Son, your ego is writing checks your body can t cash.Finsteraarhorn b?d p? en lang anmarsj, et melisdryss av fersk sn? dekket fjellet, og lekte mildt i morgenbrisen. Fra et skar i nord gav vi oss i kast med ryggen mot toppen som b?d p? enkelte brattere opptak. Vi valgte ? bruke tauet aktivt, og n?t en relativt lett dag p? fjellet. Planen v?r var ? fors?ke ? feie over Gross Grunhorn i morgen for s? ? presse p? hele veien tilbake til Jungfraujoch, der det siste toget hadde avgang 17:45.Over oss dundret jagerflyene fortsatt forbi.
EDIT: Denne teksten er skrevet f?r
Mine tanker g?r n? til deres naermeste og dem som var med dem p? turen til Syd-Amerika. Dette er mine egne refleksjoner som fant sted p? mitt fjell, f?r ulykken deres skjedde. Jeg ?nsket ? si noe om ensomheten for oss som ferdes utenfor allfarvei, dette er ikke ment som en kommentar til ulykken som rammet de to.
Foto: Lemme, Granheim.
Skal skrive mer senere.
/T.
01.10.2014 kl.11:49 i
30.09.2014 kl.08:00 i
Det var kun en guide og en klient p? M?nchhytta - et d?rlig tegn. Riktignok er sommeren over, og riktignok var det noe fersk sn? p? fjellet, men som paragliderpiloten Elling, pleier ? si: Ikke vaer den f?rste til ? ta av, ikke vaer den siste til ? lande. Det gir en f?lelse av tillit til egne vurderinger ? ikke vimse rundt mutters alene i populaere fjellomr?der.Det viste seg at guiden skulle i samme retning som oss, mot Gross og Hinter Fiescherhorn. Kjent med de lokale forholdene hadde paret tatt med seg truger. Vi lot dem br?yte vei gjennom en natt uten m?ne.Vi m?ttes igjen etter at solen hadde st?tt opp, de var p? vei ned - og vi takket for sporet de hadde laget. Senere ble vi litt skuffet da det viste seg at sporet tok slutt f?r toppen. Astrid fikk kalde f?tter av tanken p? at guiden hadde snudd. Hadde det vaert en tabbe ? ta henne med p? dette her, en tur der vi var 100 prosent avhengig av hverandre, tenkte jeg i mitt stille sinn. Utad lanserte jeg tanken p? at det kanskje f?rst og fremst var klienten som hadde f?tt nok. Under oss p? v?r venstre side styret en nordvegg som i f?lge Moran er den nest r?este, etter Eiger, i hele omr?det. Det var i alle fall noks? langt ned.Vi klatret videre lett, men supereksponert, til topps, og deretter videre mot den bakre, noe lavere tvillingtoppen.Over oss suste en blanding av sm?fly, kommersielle og profesjonelle helikoptre og en stri str?m av jagerfly. I massivets sydvestre hj?rne ligger et skytefelt og det kunne virke som det sveitsiske luftforsvaret jobbet med b?de innflyging til sitt m?lomr?de og diverse dogfightingman?vre over hodene v?re.Jeg er litt lei av det evige br?ket fra sightseeinghelikoptere som spretter opp og ned, for ? vise fram fjell andre brenner kalorier for ? bes?ke, men den evige tordenen fra jagerflyene ble liksom noe annet. Klassiske Top Gun-sitater som:- I feel the need...- ...The need for speed!satt etterhvert l?st i samtalen mellom Astrid og meg.Vi hadde n? to alternativer, enten ? sette kursen mot Konkordiahytta, eller Finsteraarhornhytta. Jeg hadde snakket litt med en lokal guide, Johann, som mente at ? g? for sistnevnte via isbreen Fiescherfirn var gjennomf?rbart, men ikke noe en guide ville dra med seg kunder p?. Med ski, om v?ren derimot, var dette en topp ide.Ut fra kartet s? det krevende ut, med sprekker p? alle kanter, men fra den vesle, sydligste toppen, kunne det se ut som det gikk en farbar linje mellom alle sprekkene. Men det var noen d?dvinkler der nede, som vi ikke fikk studert, og dessuten har vi vel alle opplevd at bresprekker kan vaere b?de st?rre og mer komplekse, n?r vi er p? naermere hold.Men fristelsen ble for stor. Vi gikk for det, mens vi nynnet vekselvis <> og <>.Johann hadde rett. Det var gjennomf?rbart. Vi tr?kket gjennom noen sn?broer her og der, og m?tte krysse en kort seksjon med tilsynelatende skredfarlig is, men kunne holde h?y fart s? den samlede risikoeksponeringen ble rimelig beskjeden.I god tid f?r solnedgang n?rte vi opp en ild i den vesle vedovnen i Finsteraarhornhyttas anneks, vinterhytta. Livet var godt, det var ingen snakk om hvem som skulle:- Be flying a cargo plane full of rubber dog shit out of Hong Kong!
Skal skrive mer senere.
Foto: Lemme, Granheim.
/T.
30.09.2014 kl.08:00 i
29.09.2014 kl.10:36 i
V?r tanke var ? gi prosjektet en myk start med en dagstur til toppen Jungfrau, som ligger naer togstasjonen Jungfraujoch - kjent som The top of Europe. I naturimperalismens gullalder fikk sveitserne ideen ? drive en tunnel gjennom Eiger og like opp til 3571 meters h?yde. Her bygde de like godt et astronomisk observatorium, Sphinx - ogs? kjent som hovedkvarteret til skurken i James Bondfilmen On Her Majesty?s Secret Service.Et steinkast fra toget ligger M?nchhytta, som ville vaere slutten p? v?r dagstur, og starten p? hele resten av eventyret. Jeg kunne ha lagt opp til harde dager, som da Lothar og jeg var i Monte Rosa og la under oss rundt 2500 h?ydemeter pr dag, men vi hadde valgt ? ta det litt mer piano, og legge opp til nok s?vn og muligheten til ? spise middag uten bruk av hodelykt. En kosetur, alts?.Et nylig lavtrykk hadde lagt fra seg en halvmeter fluffy nysn?. Vi sporet noen meter bort fra Jungfraujoch, og deponerte mat og kit for resten av dagene vi planla ? tilbringe i massivet. ? spore tvers over en isbre sugde krefter ut av kroppene v?re og minnet oss p? at bare det ? g? omkring p? flatene her kunne vaere farlig, da vi s? vidt tr?kket nedi en og annen bresprekk.Et gammelt triks for ? finne veien p? klatreruter i h?yfjellet er ? se etter slitemerkene fra stegjern mot fjell. Med all den ferske sn?en s? vi ingen sportegn, men endte opp med ? f?lge et system av sn? like til topps.I det vi tok oss opp i Rottelskaret tok vinden seg merkbart opp, en luftstr?m som bar betydelige mengder l?ssn? og s?nn sett bidro med en viss windchilleffekt.T?ffinger vil ha det til at det ikke finnes d?rlig vaer, bare d?rlige klaer, s? vi presset p? - mest fordi vi antok at rent objektivt var det ingen fare p? ferde. 250 h?ydemeter senere n?dde vi til topps. Det var Astrids f?rste 4000-meter og min 61., god stemning. N?r folk har spurt meg hvor langt jeg har kommet p? de 82 toppene har jeg inntil n? svart "bare 60". Men n? begynner jeg ? f? en sterk f?lelse av at jeg heller kan si at jeg "bare har 21 igjen". Jungfrau var det mentale vippepunktet.Turen ned igjen var rett og slett litt kj?lig, sporet vi hadde br?ytet p? vei opp var for lengst bl?st igjen. Jeg antok fjellets topografi ville skjerme oss for vinden ganske raskt, men der tok jeg feil. Det bl?ste opp til en heftig sn?storm.Moran skriver i sin guidebok at dette fjellet kan vaere tyngre enn man f?rst antar, noe all br?ytingen i l?ssn?en ytterligere forsterket. Da vi ramlet inn p? hytta, to timer forsinket til middag, merket vi begge presset vi hadde utsatt kroppene v?re for. Skulle massivets kryptonitt atter en gang amputere planen min?Mentalt vippet jeg et skritt tilbake, kanskje hadde det vaert feil ? tenke at jeg "bare hadde 21" topper igjen til m?l?
Foto: Lemme, Granheim.
Skal skrive mer senere. /T.
29.09.2014 kl.10:36 i
28.09.2014 kl.19:33 i
Et fors?k p? ? klatre Jungfrau, Gross Fiescherhorn, Hinter Fiescherhorn, Finsteraarhorn og Gross Grünhorn.Jeg hadde gledet meg lenge til ? bes?ke de sju fjella vest i Berner Oberland. Dette massivet best?r
av flere av Alpenes lengste isbreer og store, frittst?ende fjell - noe som betyr mange h?ydemeter ? legge under seg f?r man kan n? opp p? disse perlene.Dette er et sjeldent ?de omr?de, Finsteraarhornhytta har blant de aller lengste anmarsjene i Alpene, og hele massivet er ringet inn av h?ye topper som skaper radioskygge og hindrer mobildekning for utenom akkurat p? toppen av fjella.Goedeke skriver i sin guidebok om veien til nettopp Finsteraarhornhytta, p? sommerf?re: The endless trudging along the wide glacier basins deters all but the most dedicated alpinists. Noe som, med hjelp av Google Translate, betyr noe s?nn som at man sommerstid m? g? sakte, med tunge skritt, p? grunn av utmattelse og barske forhold, langsetter brede isbreer - selv ville jeg lagt mer vekt p? isbreenes lengde og h?ydemeter, som begge er betydelige, men uansett - noe som avskrekker alle utenom de mest dedikerte alpinklatrere.Into the Wild, alts?.Det hadde virket logisk ? samle en gjeng skikj?rere for ? l?se denne utfordringen. Om v?ren er bresprekkene stort sett dekket av solide sn?broer, og ikke minst kan man p? ski nyte opplevelsen av alle nedoverbakkene underveis. Dette er - selv om jeg aldri f?r hadde vaert her - p? sett og vis min hjemmebane. Kanskje ville det vaere aktuelt ? pirke litt med is?kser og stegjern naer noen av fjellenes topper, men f?rst og fremst er dette en arena for feller i motbakkene og h?y fart videre til neste hytte, og ikke minst den barnslige gleden enkelte av oss kan oppleve, med skarpslipte st?lkanter p? bratt underlag.Jeg har skrevet i tidligere blogginnlegg at <> - og da har jeg blant annet hatt nettopp Berner Oberland i tankene. Gang p? gang har jeg invitert et team, best?ende av drevne kj?rere som Lorraine Huber, Oscar Hubinette, Fredrik Schenholm, Lothar Hofer og mange andre, men hver gang har vaervinduet blitt for trangt til ? reise. Enkelte bratte kneiker er ikke til ? unng? i denne teigen, og med fersk sn? og typisk p?f?lgende varme, vil skredfaren bli betydelig. Dessuten er s? godt som hele omr?det dekket av massive isbreer, og mitt inntrykk var helt klart at vi ville trenge tid p? ? ta oss fra hytte til hytte - selv under gode forhold. Utfordringen med ? finne en trygg vei mellom bresprekker og over sn?broer i flatt lys ville i beste fall bli irriterende, i verste fall en klassisk epic - for ? l?ne et amerikansk utrykk for situasjonen n?r dritten treffer vifta.Denne historikken har delvis gjort at jeg har skiftet taktikk, og begynt ? spise meg inn p? toppene bit for bit, i stedet for ? feie over alle p? en eneste tur, f?rst med Ola p? Aletschhorn, s? med Martin og Lothar p? M?nch. All forventingen til dette stedet og alle de kansellerte turene har gjort at jeg har begynt ? oppleve dette omr?det som min private kryptonitt. Lever det en kraft her som hindrer meg i ? f? gjennomf?rt mitt prosjekt?Heldigvis har jeg teamsjefer som heller ber meg holde igjen enn ? pushe p?, n?r forholdene er utrygge p? fjellet. Deilig ? slippe masete telefoner n?r man fors?ker ? overleve, gjennom ? utrette ingenting.En utfordring jeg har st?tt p? i min samling av de 82 4000-meterne er rekruttering av klatrepartnere. Kanskje ligner det litt p? helt vanlige ansettelsesprosesser. Jeg vil ha de beste.En mulighet hadde vaert ? betalt en guide for ? bli med, men det f?ler jeg sparker bein under hele prosjektets grunntanke - hvor blir det av eventyret, om man tar med en spesialist som mest sannsynlig har gjort rutene tidligere, og som blir hovedansvarlig for b?de planlegging og vurderinger underveis?Jeg har riktignok vaert p? guidet tur tidligere, p? Kilimanjaro - som for?vrig hadde veldig skuffende skif?re. Grunnen til at vi tok med guide og en bande baerere, var at myndighetene har p?lagt alle turister ? gj?re det i et slags kjempemessig arbeidsmarkedstiltak, som inntil nylig har vaert Tanzanias oljeeventyr. N? har de funnet olje og gass p? ordentlig, men det sp?rs om reguleringen av Kilimanjaro forsvinner av den grunn.For meg er det mest naturlig ? fors?ke ? rekruttere skikj?rere, jeg kjenner flere av dem, og av dem jeg kjenner er det mange som er entusiastiske n?r det kommer til store og bratte ting. Men tiden jeg har hatt til disposisjon og bra vaer, har i liten grad overlappet.Neste skritt er ? sp?rre klatrere, jeg kjenner ganske mange av den sorten og. Problemet er, akkurat som for de fleste bedrifter, at jeg trenger dem som er drevet av en s?kalt indre motivasjon. Ikke kun fordi budsjettet mitt er begrenset, men hovedsakelig fordi det trengs lidenskap for ? brenne mange nok kalorier til ? n? opp p? en 4000-meter.Sett utenfra er klatring kanskje en enkelt aktivitet, men det viser seg gang p? gang at en sport inneholder mange grener, og de fleste klatrerne jeg har spurt vil heller fokusere p? noe annet, som sportsklatring p? Kalymnos, alpine nordvegger, eller halvlange granittruter som kanskje bare ender opp p? skarve 3842 meters h?yde.Til dels har jeg vaert heldig og f?tt med meg noen eksperter, men de beste har ofte en ting til felles, man har dem bare til l?ns en stund, f?r de trenger st?rre utfordringer og forsvinner videre til andre prosjekter.
for eksempel.Det mangler jo p? en m?te ikke p? folk som vil p? tur, men akkurat som at jeg ikke vil ta med en guide, s? vil jeg heller ikke vaere guide. Jeg vil ha med folk som er en ressurs for laget og kan ta vare p? seg selv, og ogs? meg, om det trengs.Det klassiske bildet av alpinklatring er jo to mennesker med utallige fallh?ydemeter under seg, bundet inn i samme tau, og helt uten ? vaere klippet inn p? noen sikringer. Faller en, faller som regel ogs? den andre. Sikkerheten ligger da ikke i kun i utstyret, men vel s? mye i kunnskap og gode vurderinger. Et feiltrinn kan vaere nok, s? er det game over. Dette m? jeg ha i mente n?r jeg drar meg meg nye mennesker inn i dette milj?et. Til Berner Oberland tok jeg med meg en nyrekruttering: Astrid Lemme. Hun virket som en spennende kandidat, ikke bare har hun gjennomf?rt f?rstegangstjeneste, men ogs? g?tt Svalbard p? langs p? en 30 dagers ren jentetur. Jeg vet ikke s? mye om lange langrennsturer, eller Svalbard for den del. Men jeg la sammen to og to. Svalbard har noe av det samme som Berner Oberland, Store isbreer og lange avstander. Astrid var tydelig p? at hun ikke kunne s? mye om klatring, s? sp?rsm?let var: Kunne jeg fylle disse hullene i hennes kompetanse, s? vi sammen, p? en trygg m?te, kunne fors?ke oss, og oppleve suksess, p? noen av de mest avsidesliggende toppene i Alpene?Skal skrive mer senere./T.
28.09.2014 kl.19:33 i
20.09.2014 kl.16:10 i
Forrige uke fikk jeg sjansen til ? realisere en gammel guttedr?m, nemlig ? seile en Volvo Ocean-b?t p? havet. Saken er den at Per Ottar Skaaret og Wolfpack Racing Team har g?tt sammen om ? kj?pe og drifte b?ten , som hevdet seg med andre plass i sist Volvo Ocean Race.
For meg var turen en eksotisk opplevelse, for ? si det mildt.
De andre karene ombord hadde litt fyldigere seil-CVer. Yngstemann, Bror, var s?nn av en seilmaker, en annen, Thomas, er seilmaker. Eldstemann Kjell hadde seilt Volvo Oceans forl?per Withbread Around The World Race ombord i Berge Viking. Rigger Kjell Inge logget mang en time med Knut Frostads
Kvaerner Innovation, og Arve hadde seilt jorda rundt p? b?de Djuice og Ericsson - bare for ? nevne noe. En Wolfpacker oppsummerte gjengen p? denne m?ten:
- Det som er helt klart er at det laget Thomas tok ut til ? seile b?ten hjem er en sammensetting av mennesker som har erfaringen, innstilling og hum?ret til ? fikse jobben. Dette er gutter jeg hadde dratt p? havet med any day of the week - hver for seg, eller samlet.
Jeg kunne ikke sagt meg mer enig. Selv har jeg en litt tynnere bakgrunn n?r det kommer til salt vann - jeg hadde valgfag seiling p? barneskolen. Etter det har jeg vaert s?vidt utp? noen ganger, p? koseturer i skjaerg?rden, sm? regattaer som Faerdern, Hollenderen og et par Skagerace med , for ikke ? forglemme et fors?k p? ? f?lge Golfstr?mmen med
inspirert av Thor Heyerdahls Ra.
Kontrasten til alle mine tidligere erfaringer var sterk. I f?lge kappseiling.no er dette den trolig feteste b?ten i Norge noensinne.
Etter debuten som storveggsklatrer forrige vinter, har jeg mang en gang f?tt sp?rsm?let om hvordan det er ? sove i en portaledge - neste gang noen sp?r skal jeg si at det er ingenting - sammenlignet med ? pr?ve ? sove i et flytende karbonsigar som br?ker, ruller og sl?r noe infernalsk 24/7.
Jeg har satt sammen en liten filmsnutt for ? vise litt hva det g?r ut p?, selv om vi, for ? sitere Thomas, bare seilte i f?rstegir - siden det var f?rste turen.
B?ten hadde allerede f?tt oppmerksomhet i Norge f?r vi stakk til sj?s fra Hamble, naer Southampton. Her er noen linker:
(C) Tormod Granheim, Wolfpack Racing Team.
/T.
20.09.2014 kl.16:10 i
12.09.2014 kl.16:15 i
Med sine 4545 meter over havet er Dom det h?yeste fjellet fullstendig inne i Sveits. Ellers regnes
som det h?yeste i Sveits, men det ligger alts? p? grensen mot Italia, s? selv om selve toppen ligger i Sveits, med 160 meters margin, s? ligger store deler av fjellet faktisk i Italia.For en toppsanker er det naturlig ? f?lge rygger, og en opprinnelig tanke var derfor ? traversere over de sju fjella som kalles Mischabel i et st?t, muligens med en overnatting under ?pen himmel, underveis. Men i f?lge hytteverten var det ingen som hadde traversert mellom de to sydligste toppene denne sesongen, og heller ikke klatra Taschhorn fra vest, noe som gjorde at Geir og jeg landet p? ideen ? bes?ke Dom som en dagstur fra den vesle bygda Randa, nede i dalbunnen.Vi fikk en lett tur p? ca 3100 h?ydemeter, mot toppen. Middag spiste vi i ChamonixDet er av og til rart ? tenke p? hvordan visse fjell, eller for den del helt andre ting her i livet, vaere seg situasjoner p? jobb, viss mennesker, etc - f?r en kanskje ufortjent ry. Ting som ikke betyr noe for enkelte, kan vaere spesielle for andre. Dom er for meg et s?nn sted. Grunnen er at
p? ? klatre alle Alpenes firetusenmetere, en aprildag for 10 ?r siden. Berhault var en av Frankrikes beste klatrere. Blant mange flotte prestasjoner vant han Piolet dOr for ? klatre , i l?pet av 22 dager med .P? vei mellom Taschhorn og Dom, i flatt lys, falt Berhault, da en skavl brakk. Han var usikret og kameraten Philippe Magnin kunne ikke gj?re noen ting fra eller til. For mange er det glemt for lengst, for noen en vedvarende p?minnelse om Reinhold Messners tidl?se sitat:- Mennesker er svake, skj?re og gj?r feil.
Foto: Moen, Granheim.
/T.
12.09.2014 kl.16:15 i
08.09.2014 kl.16:07 i
Mellom Saas-Fee og Zermatt ligger det en hel del firetusenmetere, de nordligste av disse kalles Mischabel. Min opprinnelige tanke var ? traversere fra Taschorn nordover til Durrenhorn, og p? den m?ten n? over syv topper. Men husker jeg riktig, heter det seg i fjellvettreglene at det ikke er noen skam ? sp?rre erfarne fjellfolk til r?ds. Jeg ringte hytteverten p? Domhytta.Han kunne, skuffende, fortelle at ingen hverken hadde traversert mellom Taschorn og Dom, eller klatret den sydligste av de to toppene, fra Domhytta, denne sesongen. Generelt gav han uttrykk for at vaeret var d?rlig og forholdene i fjellet vanskelige, noe han ogs? mente gjaldt fjella vest for Zermatt.Hytteverten p? Mischabelhytta, derimot, gav uttrykk for at forholdene nord for Lenzspitze var topp, og at vaeret var knallbra. Ideen kokte dermed ned til ? fors?ke ? traversere over de fem toppene Lenzspitze, Nadelhorn, Stecknadelhorn, Hohberghorn og til sist Durrenhorn, f?r vi ville returnere til dalen.Geir og jeg pakket bilen og satte kursen mot Saas-Fee. Det regnet hele dagen. Tvilen naget i sjelene v?re. Var dette knallvaer? I Saas-Grund tok vi en pust i bakken - og utsatte hele prosjektet 24 timer.Klatrere vi m?tte p? v?r vei opp, fortalte at de hadde brukt det dobbelte av guidebokens estimater, p? grunn av mye fersk sn?. Vi h?pet ventingen var nettopp det som skulle til for fart den kommende dagen.Anmarsjen mot hytta sendte tankene til safari - det er lenge siden vi har sett s? mange dyr, stolte bukker var usjenerte og lot oss komme tett p?. Stien i seg selv var og en opplevelse, den er blant de bratteste opp til noen betjent hytte i Alpene.
Vi str?k til fjells etter frokost klokken tre og toppet ut p? f?rst delm?l i m?rket, fikk en fantastisk soloppgang p? vei mot delm?l nummer to. I alt var det opp mot 20 klatrere rundt oss i starten, men gradvis tok vi de f?rste igjen. En av dem soloerte likegodt rutas f?rste, og antatt vanskeligste del. Tauet brukte han bare p? noen rappeller her og der.H?yfjellet kan av og til, eller ofte, kan man nesten tenke - han en svaert negativ virkning p? folk. De er ikke trivelige mot hverandre, kanskje fordi de f?ler at andre g?r i veien for dem. Det er en av grunnene til at jeg liker ? vaere f?rst i l?ypa, litt som ? starte raskeste bil fra pole position.V?r forbikj?ring av en guide og kunde noen hundre meter tidligere ble en p?minnelse p? dette, kunne han ikke bare gjort det litt lettere da han skj?nte at han ble tatt igjen, tenkte jeg, tatt et skritt til siden, lizzom. Hvorfor har nordmennene det s? travelt, tenkte kanskje guiden?Men soloisten var ikke s?nn. Han var trivelig. Vi gikk parallelt med ham et stykke. Pratet om l?st og fast og hadde en jevn rytme. Han skulle ikke langt, og lot oss l?ne tauet p? noen rappeller.
I et skar, i det han dyttet tauet ned i sekken, mistet han konsentrasjonen, og sekken falt. Mot vest. Det var noks? langt ned. Jeg pr?vde ? ta to l?peskritt etter, men v?get ikke ? skynde meg raskt nok - jeg hadde ikke lyst til ? ake etter sekken hans. Hendelsen ble en fin p?minnelse om ? alltid ha biln?kler og bankkort i lommer og ikke i sekken.Vi lot ham ta neste rappell p? v?rt tau, og gav han senere en neve sjokoladedraperte pean?tter som en avskjedsgave.Vi fortsatte videre mot Durrenhorn uten nevneverdige problemer, foruten returen, som i guideboka beskrives som en vaskeekte knee-wrecker.
Unnabakkene mellom 4327 meter h?ye Nadelhorn og 1800 meter h?ye Saas-Fee kunne kjennes som et lite sting i v?re knaer.Foto: Moen, Granheim
/T.
08.09.2014 kl.16:07 i
04.09.2014 kl.15:39 i
Utnyttet et nylig vaervindu til ? snike oss, det vil si Martin, Lothar, 100 kilo fotoutstyr og meg, opp p? den farlig lette toppen M?nch. Farlig lett p? den m?ten at toppen er svaert lett ? komme til p? grunn av jernbanen opp til Jungfraujoch, som sniker seg gjennom fjellet Eiger og har sin endestasjon p? hele 3454moh. Farene best?r, skal man tro guidebokforfatter Richard Goedeke, i at man risikerer ? vaere d?rlig akklimatisert, og ogs? i at det p? denne lett tilgjengelige toppen dannes store skavler p? grunn av vind og topografi.
Bishorn var langlett, med en ca 2500 h?ydemeters motbakke. Det ligger riktignok en isbre p? toppen av fjellet, og vi hadde riktignok litt vind, nedb?r og d?rlig sikt. Men alt i alt hadde Benedicte og jeg en enkel og fin trenings?kt, etter ? ha grammet ned vekten p? utstyret som best vi kunne.
Foto: Guslund, Granheim.
/T.
04.09.2014 kl.15:39 i
20.08.2014 kl.14:54 i
Chamonix er rystet etter at 10 mennesker har omkommet i tre ulykker p? kort tid.F?rst p? Aiguille dArgentiere der en guide og fem kursdeltagere med UCPA ble meldt savnet, for s? ? bli funnet, etter det man antar var et fall p? 250 h?ydemeter.Like etter omkom en australsk wingsuithopper p? notorisk vanskelige Brevent.S? falt en guide med to kunder, ca 800 meter, utfor Aiguille du Midis nordvegg, like til venstre for Frendopillaren.Ulykkene stimulerer til refleksjon. Kanskje typisk n?r det ikke finnes vitner som kan fortelle n?yaktig hva som skjedde da det gikk galt.Hva foregikk i hodene p? de uheldige, i timene eller minuttene f?r det gikk galt? Hva tenkte de f?r de reiste p? tur? Hvilke l?pende vurderinger gjorde de?Hadde ulykkene likhetstrekk? Hva kan vi laere av det som skjedde?Jeg har ikke lyst til ? g? alt for mye inn p? hendelsesforl?p, ettersom det blir mine private spekulasjoner. Ingen kan svare helt n?yaktig p? hvorfor det gikk som det gikk. Men trolig har vaeret hatt en rolle i de to ulykkene i h?yfjellet, og kanskje ogs? i form av vind og turbulens p? Brevent.D?rlig sikt reduserer guidens overblikk og dermed situasjonsforst?else. Fersk sn? er et vrient underlag ? bed?mme. Et tilbakevendende problem i Alpene er s?kalte , sn?driver p? bratt underlag, som kan skli ut. Jeg er selvf?lgelig redd for disse tingene for min egen del.Et typisk norsk munnhell er at det ikke finnes d?rlig vaer - bare d?rlige klaer. Og det er kanskje en grei p?stand ut fra norske forhold, og ikke minst det tradisjonelle friluftslivet, der man kanskje g?r lange turer, i slakt terreng, p? smale ski, og kan grave seg ned om vaeret blir for hardt. Men ogs? nyere norske ulykker har vist at vaeret kan vaere en avgj?rende faktor for overlevelse i naturen.En ting som i alle fall er sikkert er at vaeret har lagt en alvorlig demper p? mitt eget prosjekt - dr?mmen om ? klatre alle Alpenes firetusenmetere. Irriterende, selvf?lgelig, siden jeg denne sommeren hadde samlet et meget sterkt team av klatrere, en pool av f?lgesvenner.Planning is everything - the plan is nothing er et klassisk uttrykk, som oppsummerer min sommer i Alpene. Jeg hadde spennende planer for toppturer med teammates fra Bergans i Berner Oberland, som jeg utsatte til de ble uaktuelle p? grunn av vaeret. i fjor har brent uke etter uke her b?de p? v?r og sommer uten at vi kom h?yere enn til Aiguille du Midi, blant annet p? 17. mai.
bes?kte bare en aldri s? liten topp i l?pet av en uke. kom oss bare h?yt til fjells to dager.
Enda verre med Ola Hovdenak, kjent fra landslaget i rando, en vaskeekte O2-snapper, jeg hadde h?pet ? henge bak - med tauet like stramt som en fiolinstreng, mens vi feide over h?ye topper. Vi n?yde oss med ? snike oss opp p? Aletchorn.
Deretter hadde jeg en spennende avtale om ? pr?ve en rygg best?ende av syv topper nordvest for Saas-Fee. Men Gudmund og jeg endte heller opp med sportsklatring i Chamonix, mellom regnbygene.
The plan was nothing.
/T.
20.08.2014 kl.14:54 i
05.08.2014 kl.11:39 i
Hvem har vel ikke sittet med espressokanna p? en vekt, full av valgets kval - kan man leve en stakket stund uten god kaffe?
Hvem har vel ikke lagt alt sitt klatreutstyr utover gulvet for s? ? fors?ke ? plukke vekk en etter en ting som kan gj?re neste dag p? fjellet lettere?
deler noen av mine erfaringer p? omr?det.
/T.
05.08.2014 kl.11:39 i
03.08.2014 kl.11:09 i
Enkelte navn er dr?yere enn andre - og noen ganger passer de godt...
Syd for Mont Blanc de Tacul, naer grensen mot Italia, ligger en takkete rygg med fem n?ler som aller strekker seg over 4000 meter. Terrenget best?r av to dobbelthorn, som sett p? avstand ser ut som djevelhorn - derav navnet Diable-ryggen - eller Tytjekammen som nordlendinger sier - og en slik en, Signar Nilsen var med p? tur.Signar er en samlertype som har f?tt med seg samtlige 2000-metere i Norge, med det han kaller PF10 - noe som betyr topper mer enn 10 meter h?yere, alts? primaerfaktor, enn skaret mot en enda h?yere topp. Det er 375 av dem. Men viktigere for denne turen er at han er en dreven alpinklatrer - noen man kan f? et inntrykk av p? nettstedet .P? en m?te var vi i kjent terreng, Signar har tidligere klatret en klassiker, et steinkast i ?st, kalt Supercouloir. Jeg kj?rte for noen ?r siden, med selveste Tomas Olsson, en linje som kalles Couloir de Diable, som strekker seg 850 h?ydemeter ned fra skaret mellom den siste n?la og toppen av Tacul.Men skikj?reren i meg hadde ikke sett s? n?ye p? n?lene lang ryggen - som er gradert opp til 5 og har mye vedvarende klatring. Og Supercouloir ligger bak ryggen som avgrenser Couloir de Diable. S? egentlig var vi i det ukjente.
Det er kanskje lett ? se seg blind p? enkeltgrader, og tenke at det h?res lett ut - det er i alle fall et tilbakevendende sp?rsm?l jeg f?r fra mang en klatrer, men en tur blir utfordrende p? grunn av kompleksitet mer enn enkelte vriene punkter.Det ble en lang dag p? fjellet. Uttrykket point of no return er sjelden saerlig relevant, men etter ? ha rappellert noen taulengder ned fra topp nr. to var vi relativt commited, som de sier i Amerika. Rundt oss styrtet store varme sn?kledde fjellsider - der vi regelmessig s? stein og sn? rase nedover. Bak oss var det b?de bratt og glatt. Letteste og tryggeste vei var videre.Vi begynte etterhvert ? skj?nne at oppdriften v?r, hindret av sn? og is som vi var, ikke var tilstrekkelig til ? n? siste heis fra Aiguille du Midi, tilbake til mat og seng i Chamonix.Gleden var derfor til ? ta ? f?le p? da vi langt p? dag n?dde Tacul og til v?r store overraskelse oppdaget brus og snop lagt igjen p? toppen av .Takket vaere en hytte like ved heisen slapp vi billig fra nattekulden.
Foto: Nilsen, Granheim.
/T.
03.08.2014 kl.11:09 i
29.07.2014 kl.11:36 i
Dent Blanche er en av de vakre toppene som ligger vest for Zermatt. Den beste adkomsten er fra en av Zermatts nabodaler, Evolene. Kontrasten er stor mellom turistmaskinen i ?st og bondesamfunnet med aner i Romertiden, som Signar og jeg kj?rte gjennom.Dette var andre fors?k p? toppen. Sist h?st var jeg der i f?lge med to optimister, og en middels vaermelding. Vi startet med hodelykter, tidlig som vanlig, og grov og b?rstet oss gjennom en halv meter iskald l?ssn?. Det l? ingen s?le under sn?en, men i stor grad l?se stein, som truet med ? vippe og starte et ukontrollert fall. Ingen lystig tanke i utgangspunktet og enda tristere n?r man har med seg piggete stegjern og en klatre?ks. Hvert flytt var en blanding av spenning og ubehag. Tau var i aktiv bruk. V?te hansker og kalde hender ble det sterkeste inntrykket fjellet etterlot.Turkamerat Elling spurte tre ganger om vi skulle snu. H?yt p? fjellet brukte vi 40 minutter p? en kort, og strengt tatt enkel, taulengde. P? toppen av denne var jeg moralsk p? felgen og kald nok til ? si ja. Vi forventet en krevende retur og ?nsket ? n? ned til Dent Blanche-hytta f?r skumringen ville g? over i natt. Det f?ltes naturlig ? gj?re hele syv rappeller, for ikke ? falle av fjellet.
Denne gangen gikk det noe lettere, til tross for at hyttevertinnen advarte mot fersk sn? og stusselige forhold. Fjellet l? plastret i relativt hard sn?. Tauet ble liggende i sekken og vi beveget oss enkelt, p? store sn?felt vest for fjellets sydrygg.Vi var tilbake til Dent Blanche-hytta f?r klokken 10:00. Kontrasten til f?rste fors?k var stor.
/T.
Foto: Heiberg, Nilsen.
29.07.2014 kl.11:36 i
19.07.2014 kl.12:56 i
For en tid tilbake fikk jeg en veldig hyggelig telefon fra en engasjert ung mann ved navn ?rjan Kongsvik Aall. Han lurte p? om jeg hadde lyst til ? bli en av ambassad?rene til ski- og brettkj?rernes eget milj?bevegelse, kjent som Protect Our Winters, aka: POW.
POWs misjon er ? spre kunnskap om klimaendringer, og hva vi som individ og samfunn kan gj?re. I den anledning har jeg blitt invitert til Vinjerock for ? fortelle litt om utviklingen av klatringen av 4000meterstoppene i Alpene. Sist sommer hadde det d?rligste vaeret noen sinne, og denne v?ren har jeg slitt med ukevis med nedb?r. Bare en topp har det s? langt blitt
- Mont Blanc de Tacul, som er topp nr 46/82, i f?lge med Lene og Foto-Fredrik.
P? Vinjerock ruller i ?yeblikket en Instagramkonkkuranse der premien er et par knallfete SGN ski. Her er noen deltagere. Sjekk ut hashtaggene: ,
19.07.2014 kl.12:56 i
24.03.2014 kl.20:23 i
Realitetsorientering er det noe som heter. Ubehagelig relevant n?r ikke alt utvikler seg perfekt. Jeg kan skylde p? vaeret, eller de d?rlige sn?forholdene som sugde kreftene ut av de tynne beina mine. Men sannheten var kanskje at jeg, imponert av Glenns styrke, hadde lagt en plan som hadde passet bedre ? gjennomf?rt senere i sesongen. For det er klatringen i Alpene som er den reelle sportslige oppkj?ringen min. Jeg er fortsatt svak og treg.
Planen hadde allerede g?tt delvis i vasken da vi bare klatret en av to topper p? g?rsdagens raid. I dag stod fire nye for tur.
I hodelyktens spede lys studerte jeg kvelden f?r klatref?reren enda en gang, for ? unng? kjiipe overraskelser. Det stod at bare uvanlig sterke lag kunne klatre alle Brouillard-ryggens 4000-metere p? en dag - og for ? f? det til m?tte det vaere spesiellt gode forhold.
Det var ikke gode forhold n?.
Videre stod det at det var imperativt ? vaere ca 4150 moh f?r soloppgang, for fjellet er l?st, og bare nattens frost kan lime det sammen. Den beste m?ten ? opp? denne tilsynelatende umulige kombinasjonen, var ? bivuakere p? ryggen - men vaermeldingen antydet at dagen i dag var siste og beste mulighet for ? klatre p? stor h?yde. Atter et lavtrykk skulle bl?se inn over fjellet.
Etter at vi var realitetsorientert, hadde vi landet p? en enklere plan, nemlig ? glatt hoppe over de to toppene som ligger syd for skaret Emile Rey, og st?te direkte mot den obskure toppen Pic Luigi Amedeo, 4469 moh. Returen fra denne skulle fortsette oppover mot en annen topp, Mont Blanc de Courmayeur, 4748 moh. Deretter videre over toppen av Mont Blanc 4807 moh.
Vel oppe ved skaret klatret vi et system av riss, kaminer og sva. Batteriet p? hodelykta var tomt, og minnet fra boka om l?se steiner levde sterkt i bakhodet mitt. Varmen fra de f?rste par hundre h?ydemeterne vi hadde klatret over det som heter Brouillard-breen, lakk sakte men sikkert ut av kroppen min, mens jeg sikret Glenn p? f?rste taulengde.
Jeg pr?vde ? tenke p? dagens m?l - som rett og slett var afterski i Chamonix, men i m?rket, gradvis kaldere, under en haug av l?se steiner - begynte jeg ? innse at jeg hadde syndet mot eksptremsportens f?rste bud. Det var tredje dag i samme undert?y. Man m? alltid ha rent undert?y p?, i tilfelle man v?kner opp p? sykehus. Heldigvis var standplassen to meter til side for fallinjen. Jeg ble ikke truffet av noen fallende steiner. Da tauet var stramt kunne jeg f?lge etter, famlende etter tak, i hodelyktens spede lyskjegle.
Litt senere: Jeg st?r p? en hylle p? st?rrelse med en telefonkatalog. Glenn, som klatrer to meter over meg synes det er vrient.
- Det kan vaere lurt ? ta et skritt eller to til siden, i tilfelle jeg faller.
Han har stegjern p?. 24 sylkvasse pigger over hodet mitt. Pluss en is?ks. Jeg ser rundt meg, men jeg st?r p? det eneste gode stedet ? st?. Jeg luter meg i ryggen, pr?ver ? gj?re meg kort. Igjen tenker jeg p? nybegynnertabben med undert?yet.
Glenn falt ikke. Gradvis vant vi h?yde og det l?se fjellet var snart under oss. Pic Luigi skilte seg lite fra ryggen ellers - utsikten ble stort sett bare r?ere desto h?yere vi klatret. Vi tauklatret totalt 150 meter og gikk resten usikret. Kostet p? oss varmlunch underveis.
Det var niende gangen jeg topper ut p? Mont Blanc, og n? er stillingen 5-4 med og uten ski. Vi sklei uhindret - om man ser bort fra en rappell utfor en enslig isvegg -
like ned til Mont Blanc-tunnellen. Der ble vi m?tt av
- som kj?rte oss de siste meterne via en etterlengtet dusj, like til velfortjent afterski.
Foto: Edvardsen, Granheim.
/T.
24.03.2014 kl.20:23 i
23.03.2014 kl.16:29 i
Vi v?knet i en blikkboks. 1000 meter over hodene v?re var Mont Blanc. Hytta ligger i en enorm hestesko av fjellrygger, i vest Broillard-ryggen, i ?st Peutrey-ryggen. Hytta ligger p? en rygg midt inne i dette omr?det, som kalles Innominata-ryggen.
Vi ville mot ?st og to firetusenmeterstopper liggende p? Peutrey-ryggen. I l?s sn? fulgte vi Innomitata-ryggen mot en topp, Pic Eccles som ogs? er h?yere enn 4000 meter, men som likevel ikke teller som en egen topp.
Med klatring, heising av sekkene og rappellering tok dette sin tid, men endelig kunne vi nedklatre fra Eccles skaret og ta oss fra Innominata-ryggen og bort mot Peutrey-ryggen. Over oss hadde vi n? et vertikalt Mekka som kalles Freney.
Klatringen mot Grand Pilier d Angle b?d p? forferdelige sn?forhold, i kulden var sn?en por?s og vi falt gjennom til knaerne. Da sola kom ble sn?en myk som sm?r og vi kunne synke enda dypere, s? tiden l?p litt fra oss. Utsikten fra denne toppen rett inn i hjertet av heimfjella rundt Vallee Blanche var ganske r?, for ikke ? snakke om alt bratt alpint terreng som direkte omsluttet oss. Men med en primaerfaktor p?
skarve 15 meter var det litt rart ? sitte her og nyte nettopp denne utsikten.
Vel nede i Skaret igjen stod Aiguille Blanche de Peutrey for tur. Vi klatret inn i venstre kant av et isfelt som var dekket av en del stein. Dessverre varmet sola litt i meste laget, og vi fikk en f?lelse av at en de av disse l?se steinene l? utrygt. Dermed rappellerte vi av og ble st?ende i skaret med blandede f?lelser.
Klatref?reren beskriver denne nuten som den vanskligst tilgjengelige 4000-meteren, og vi stod s? irriterende naer. Mens vi stod der falt det ned et par stein p? st?rrelse med motorblokker, den ene passerte den delen av ruta vi akkurat ikke hadde g?tt inn p?, i og med at vi snudde. Vi hadde tatt en god vurdering, og jeg m? bare komme tilbake p? en dag med stabile forhold.
Glenn s? p? meg, og sa han en gang hadde h?rt en vismann si:
- Tid brukt p? rekognosering er sjelden bortkastet.
Vi tok oss tilbake over Col Eccles, og kj?rte ski rundt ryggen, tilbake til hytta, noe som inkluderte opp til 50 graders rennekj?ring, og noen saftige bresprekker, som Glenn m?tte laere seg ? passere i god stil.
23.03.2014 kl.16:29 i
21.03.2014 kl.19:04 i
Sydsiden av Mont Blanc kalles ofte Himalayasiden og med god grunn. Her prater vi enorme forhold. Planen var ambisi?s. F?rst ta toppheisen i skianlegget Courmayeur, for s? ? slippe seg nesten totusen fallh?ydemeter p? ski ned mot den store Glacier de Miage, som renner like fra toppen av fjellet og rundt det, i en slags halvsirkel p? vest og sydsiden.
Herfra skulle vi g? omtrent 2000 h?ydemeter opp Brouillard-breen, til en blikkboks p? st?rrelse med en folkevognbuss. Denne bivuakhytta som det og kan kalles, ved g?r under navnet Eccles.
Eccles skulle vaere v?r base for de neste to dagene.
Dag to var planen ? ta sikte p? to topper i ?st, Grand Pilier d?Angle og Aiguille Blanche de Peutrey.
Dag tre var planen ? feie over et antall topper p? Brouillard-ryggen, for s? ? f?lge denne like til topps. Det st?r eksplisitt i klatreguideboka at fra h?yt p? denne ryggen, og Pic Luigi Amedeo ligger med sine 4460 moh h?yt, er retur nedover uegnet p? grunn av l?st fjell - som krever nattekulde for ? limes sammen av frost. Noe som betyr at vi er tvunget til ? klatre ytterligere noen hundre h?ydemeter, feie over firetusenmeteren Mont Blanc de Courmayeur, og kommer til ? havne p? toppen av Mont Blanc enda en gang.
Dermed gjenst?r ca firetusen fallh?ydemeter, s? godt som alt p? nordvendt isbre, f?r vi kan dra p? after-ski i Chamonix.
Glenn smilte bredt da planen var lagt. Vi ble kjent for flere ?r tilbake da begge var sponset av Black Diamond, han som en sterk klatrer og jeg som skikj?rer med behov for klatreutstyr i ny og ne.
N? handlet det om ? forene de to sportene til et komplett eventyr, lang unna allfarvei.
Skal skrive mer senere.
(C) Foto: Edvardsen
21.03.2014 kl.19:04 i
20.03.2014 kl.17:46 i
Aiguille Verte er et av de virkelig dominerende fjellene man kan se fra Chamonix, med en rygg av firetusenmetere bak seg og de mektige Dru og Petit Dru foran seg.
I det vi toppet ut fikk vi en kraftig ?stavind rett i fleisen. Planen om ? klatre tre topper p? en dag ble justert til kun to. Fra skaret mellom Verte og Grande Rocheuse kunne vi se hvordan de andre store fjellene rundt oss tok hatten p? - kondensskyer limte seg p? toppene.
Glenn var blitt inspirert til ? ta med skia, men forholdene i Whymper-renna var relativt kjipe, med isete skare - og sikt redusert til 20 meter. Kanskje en tur over Mont Blancs Brouillard-rygg, med firetusen fallh?ydemeter hjem til Chamonix, kan rette opp inntrykket av storfjellsskikj?ring...
20.03.2014 kl.17:46 i
16.03.2014 kl.15:24 i
Toppen Droites er temmelig n?yaktig 4000 meter h?y og dermed den laveste av de 82 toppene i Alpene som er over 4000 meter.
Dit var det den vaskeekte klatreentusiasten Glenn, og jeg, hadde tenkt oss. P? samme tur hadde vi en masterplan om ? stikke oppom tre andre topper som ligger i omr?det over den ubetjente vinterhytta som kalles Couvercle. Av disse er Aiguille Verte den h?yeste.
Droites ?strygg kan by p? relativt bratt skikj?ring, noe som fanget min interesse, men fjellet best?r av en rygg som forbinder tre topper, hvor bare den ?stlige strekker seg helt opp til 4000 meter. For den vaskeekte klatreren var en travers av ryggen en mer attraktiv tanke.
Vi v?knet i det
ramla inn p? hytta p? morgenkvisten - de tre hadde blitt overrasket av isete forhold p? Aiguille Vertes nord?stside og brukt et knapt d?gn p? fjellet. De hadde ikke s? mye bra ? si om alle nedfiringene de hadde foretatt i renna vi senere planla ? kj?re p? ski - Whymper.
Sola skinte fra skyfrihimmel i det Glenn mistet solkremen. Vi var allerede h?yt p? fjellet. Den aksellererte raskt ut av syne.
Vi klatret til topps uten andre utfordringer av betydning, og dermed var topp nr. 40 av 82 ticket. Glenn smilte bredt, der han forsvant bortetter ryggen med siste modell Go Pro filmende p? hjelmen. Som skikj?rer var det vanskelig for meg ? skj?nne helt hva som drev ham, for under meg var det bratt. Og det var hvitt.
Skal skrive mer senere.
16.03.2014 kl.15:24 i
23.02.2014 kl.21:13 i
Hvis det er noe jeg aldri hadde trodd var det at jeg som skikj?rer noen sinne skulle komme i kontakt med .
Men s? fikk jeg beskjeden, fra Ole Karsten Birkeland - president i det norske klatreforbundet, at jeg sammen med Andy Kirkpatrick og Aleksander Gamme, er nominert p? den s?kalte super big list, som er utgangspunktet for nomineringen til Piolets d'Or. Det betyr at turen v?r opp venstrekant av Trollveggen sist vinter ansees som en av de ca 70 r?este klatreturene som ble gjort i 2013.
N?r sant skal sies hadde nok ikke Alex og jeg hatt store sjanser uten mentor, laerermester og s?kalt , Andy. Men p? den andre siden hadde kanskje ikke Andy, som hadde tatt med mat for seks dager til det som ble en 13 dagers tur, hatt s? stor sjanse uten oss heller. For det var det virkelig en teaminnsats, som jeg i ettertid har hatt stor glede av som ingrediens i motiverende foredrag. Den bratte reisen handlet om mange tunge tak, hvor ogs? enklere oppgaver som ? heise baggasje, og konstant smelting av is til drikkevann, var en forutsetning for videre fremdrift p? selve klatringen.
Turen forl?p dessuten ikke helt uten utfordringer. Allerede p? bakken, mens vi fortsatt bare hadde strukket noen f? taulengder, mistet vi en del av espressokanna innunder en stor stein. Steinen var ikke til ? rikke.
Det var da jeg skj?nte at det kom til ? bli en t?ff tur.
Foto: Nordskog, Granheim.
/T.
23.02.2014 kl.21:13 i
21.11.2013 kl.17:59 i
Etter fire m?neder med tinderangling i Alpene er det kanskje naturlig ? sp?rre hva var den fineste opplevelsen? Hva jeg anbefaler andre ? gi seg i kast med? Her er noen refleksjoner.
var et omr?de med litt mindre tjas og mas enn mange av de mer sentrale toppene. P? toppen var Ole og jeg virkelig omgitt av andre fjell, p? en m?te som var veldig heftig.
Sportslig fungerte ting veldig bra p? tur med Geir over . Ogs? her var vi i et ?de omr?de, lenge uten ? se en annen sjel, noe som l?ftet opplevelsen. P? debrifingen etter klatringen oppsummerte vi med at vi hadde klart ? gjennomf?re en tur uten snag, alts? ting vi ville gjort annerledes - det eneste vi kunne gjort bedre hadde vaert ? vaert sterkere. Denne turen b?d ogs? p? rik inspirasjon til nye turer p? en del av Mont Blancs sydvestlige rygger.
med Hans Petter var en kjempesuksess. Dette er relativt eksponert ryggklatring, og under oss styrtet fjellsidene virkelig langt ned til Italia i syd og Sveits i nord. Jeg kjente meg mer commited her enn p? mange av de andre toppene.
Sportslig er jeg kanskje mest forn?yd med ? f? feid over 18 topper i Breithorn og Monte Rosa p? tre dager. Ogs? her var det mange flotte ?yeblikk, som ? klyve p? den kalde nordsiden av Breithorns ?stre tvillingtopp, eller ? se soloppgangen fra . Men det er vanskelig ? komme unna . Knivseggen som strekker seg ca fire kilometer er vanskelig ? glemme og lett ? anbefale. Under er en snutt fra dag to og tre fra raidet gjennom Monte Rosa.
Se flere episoder p? .
(C) , ,
21.11.2013 kl.17:59 i
07.11.2013 kl.12:31 i
Opptak som gj?r meg glad: Smilet til Benedicte p? toppen av Dent d'Herens. Kald klatring, to mann alene p? et stort fjell, med Eystein. ? feie over fem om dagen p? Breithorn, i f?lge med team-mate Lothar.
Se flere episoder p? .
07.11.2013 kl.12:31 i
14.10.2013 kl.16:55 i
Opptak fra sommeren har blitt til min egen TV-serie p? . Her er f?rste episode.
14.10.2013 kl.16:55 i
14.09.2013 kl.16:29 i
Opptak fra sommeren har blitt til filmen 82 - The Alps, som har premiere p? Gjendesheim i kveld klokken 21:00. Filmen skal vises p? det store utelerretet, og det er mer enn 1000 registrerte gjester her, s? jeg kjenner litt p? sommerfugler-i-magen-fenomenet.
Selv har jeg fortsatt ikke sett mer enn noen minutter av den ca 30 minutter lange filmen.
/T.
14.09.2013 kl.16:29 i
Les mer i arkivet
>>
Jeg har denne fascinasjonen for ? sette et menneske p? et sted i naturen der det liksom ikke helt h?rer hjemme.
Les mer p?
Kategorier
Siste innlegg
Siste kommentarer
trond klausen om
Kosaseg om
Knut I. T?nsberg om
Knut I. T?nsberg om
Knut I. T?nsberg om
Knut I. T?nsberg om
Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:
- F? din egen blogg, helt gratis.