MicroRNA-34 suppresses breast cancer invasion and metastasis by dir...
- PubMed - NCBI
The NCBI web site requires JavaScript to function.
FormatSummarySummary (text)AbstractAbstract (text)MEDLINEXMLPMID ListChoose DestinationFileClipboardCollectionsE-mailOrderMy BibliographyCitation managerFormatSummary (text)Abstract (text)MEDLINEXMLPMID ListCSVCreate File1 selected item: FormatSummarySummary (text)AbstractAbstract (text)MEDLINEXMLPMID ListMeSH and Other DataE-mailSubjectAdditional textE-mailAdd to ClipboardAdd to CollectionsOrder articlesAdd to My BibliographyGenerate a file for use with external citation management software.Create File
2013 Sep 5;32(36):. doi: 10.1038/onc.. Epub
2012 Sep 24.MicroRNA-34 suppresses breast cancer invasion and metastasis by directly targeting Fra-1.1, , , , , , , , , .1State Key Laboratory of Molecular Oncology, Cancer Institute and Hospital, Chinese Academy of Medical Sciences and Peking Union Medical College, Beijing, China.AbstractMicroRNAs have key roles in tumor metastasis. Here, we describe the regulation and function of miR-34a and miR-34c (miR-34a/c) in breast cancer metastasis. Expression analysis verified that miR-34a/c expression is significantly decreased in metastatic breast cancer cells and human primary breast tumors with lymph node metastases. Overexpression of miR-34a/c could inhibit breast cancer cell migration and invasion in vitro and distal pulmonary metastasis in vivo. Further studies revealed that Fos-related antigen 1 (Fra-1 or Fosl1) is a downstream target of miR-34a/c as miR-34a/c bound directly to the 3'untranslated region of Fra-1, subsequently reducing both the mRNA and protein levels of Fra-1. Silencing of Fra-1 recapitulated the effects of miR-34a/c overexpression, whereas enforced expression of Fra-1 reverses the suppressive effects of miR-34a/c. Moreover, significant downregulation of miR-34a in metastatic breast cancer tissues was found to be inversely correlated with Fra-1 expression. Our results demonstrate that miR-34a/c functions as a metastasis suppressor to regulate breast cancer migration and invasion through targeting Fra-1 oncogene and suggest a therapeutic application of miR-34 in breast cancer.PMID:
[PubMed - indexed for MEDLINE]
Publication TypesMeSH TermsSubstancesFull Text SourcesOther Literature SourcesMedical
Supplemental Content
External link. Please review our .Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hydra (: ?δρα) er en ?y innenfor
i , lokalisert mellom
og . Den er adskilt fra
ved en smalt sund. I
var ?ya kjent som Hydrea (Υδρ?α, avledet fra det greske ordet for <>), hvilket er en referanse til ferskvannkildene p? ?ya.
Kommunen Hydra best?r av ?yene Hydra (areal 52 km?),
(18 beboere, areal 13,5 km?) og noen f? mindre ubebodde sm??yer.
Hydra (gresk: Επαρχ?α ?δρα?) var tidligere (endret i ) en av provinsene av
. Dets omr?de sammenfalt med det omr?det som utgj?r dagens kommune.
Det er en hovedby p? ?ya, kjent som ganske enkelt <>, med 1&#160;900 innbyggere i . Den best?r av en havn i form av en halvm?ne og rundt denne er det sentrert av en rekke restauranter, butikker, markeder og gallerier rettet mot b?de turister og de lokale hydriotter. Bratte steintrapper leder opp og utover fra havneomr?det. De fleste av de lokale beboerne, foruten ogs? feriegjester er lokalisert i disse gatene. Andre mindre landsbyer eller grender p? ?ya er Mandraki (11 beboere), Kamini, Vlychos (19 beboere), Palamidas, Episkopi, og Molos.
Den er et turiststed, skj?nt uten sandstrender. P?
var det et internasjonalt kunstnermilj? p? ?ya med blant andre ,
De dominerende
trekkene ved Hydra er berglendte ?ssider som nakne, avbrutt av
dalstr?k med enkelte bondeg?rder. ?ya var emne for en moderne geologisk unders?kelse av Renz i 1955. En del lag med
er rik p? godt bevarte .
Det er mange typer ville blomster, inkludert sjeldne alpefioler (cyclamen) og
(papaver). Foruten n?ltraer er det sypresser og oliventraer. Av fuglearter er de ?kerh?ner, vaktler og mange trekkfugler som er utsatt for lokal jakt. Av pattedyr er det kaniner, villkatter og geiter. Det er ogs? sagt at det eksisterer en del reptiler og amfibier.
Selv om ?yas navn er avledet fra gamle vannkilder som var kjent for antikkens grekere, er den i dag bortimot t?rr. Hydra hadde tidligere br?nner, og tre nye br?nner har blitt funnet. I dag importerer ?ya ferskvann ved b?t fra fastlandet, men et nytt desalinasjonsanlegg er ferdigstilt. Mange lokale bosettere lagrer vinterregn i vannbeholdere under husene for ? bli brukt som drikkevann.
Utsyn fra promenaden.
Hydra er ca 18 km lang, 4 km bred og har et areal p? nesten 60 km?. Den svaert gold, ?de og fjellrike ?ya n?r en h?yde p? naer 600 meter. Nordsiden av Hydra er delvis dyrket. ?st og s?r p? ?ya er nesten ubebodd. Avstanden til
er ca 50 sj?mil.
De fleste av de om lag 2&#160;700 innbyggere bor i den viktigste byen med samme navn, som strekker seg fra brygga opp bakken til slottsruinene. I tillegg til landsbyen Hydra er det en del mindre samfunn som Kamini, Mandraki og Vlykos. Foruten
er fiske og
de viktigste inntektskildene for befolkningen mens landbruket har nesten ingen rolle. I sommerm?nedene er ?ya svaert overfylt delvis ettersom mange athenerne benytter den bilfrie ?ya til avslapning i helgene. I l?pet av dagen er det mange dagsturister med passerende b?tlaster fra
som blir vaerende for en time eller to.
Bortsett fra landsbyen Hydra er det noen spredte og isolerte klostre, hvorav noen er vanskelig ? komme fram til, og mange bukter for ? bade er tilgjengelig enten med en offentlig b?t eller en vanntaxi.
Tradisjonelle omgivelser i dagens Hydra
og tamdyrdrift fra andre halvpart av 2000-tallet f.Kr. p? de sm?, flate omr?dene som ikke er synbare fra havet.
fra ?ya , naturlig forekommende glass i form av naturlig stein som ble brukt som verkt?yemne i steinalderen, har ogs? blitt funnet. I l?pet av
tid eller gresk bronsealder fungerte Hydra antagelig som fl?tebase for konged?mmene p? fastlandet. Fragmenter fra vaser, redskaper og hodet av et idol har blitt funnet p? fjellet Korissa.
Den tilsynelatende tilstr?mningen av
til Hellas p? 1100-tallet f.Kr. kan muligens ha f?rt til en avbefolkning av ?ya, men den ble uansett befolket p? nytt av jordbruksfolk, kanskje fra fastlandshavnen ved
i , p? 700-tallet f.Kr. Den greske historikeren
forteller at mot 500-tallet f.Kr. tilh?rte ?ya Hermione, men som solgte den til
som igjen avga den til .
I mye av sin fortid har Hydra befunnet seg innenfor historiens ytterkanter. Befolkningen var meget liten i , og med unntak av de forbipasserende omtalene av Herodotos og geografen
har ?ya ikke etterlatt seg nedtegnelser eller omtaler.
Utsyn over havnen.
Kanonstilling p? Hydra
Skipet <>, bygget p? Hydra i 1816.
I l?pet av
tid ?kte befolkningen p? Hydra da det har blitt funnet vaser og myter i omr?det til Episkopi. Imidlertid synes det som ?ya igjen ble avbefolket i den urolige tiden til
da befolkningen flyktet fra angrep fra . P? andre greske ?yer flyktet befolkningen fra kysten og til innlandet, men det var i stor grad umulig p? Hydra.
tilh?rte ?ya . Fra
og fram til
(formelt til 1829) var ?ya underlagt .
tok ?ya imot greske flyktninger grunnet krigf?ringen mellom osmanerne og venetianerne. Tilstedevaerelsen av ,
innflyttere i Hellas i l?pet av , var ?penbar fram til midten av 1900-tallet, da en stor andel av befolkningen utgjorde arvanitter.
P? deres spr?k arvanittisk var ?ya kjent som N?δρα.
Hydra var relativt uviktig det meste av perioden den tilh?rte det osmanske rike. ?yas maritime og kommersielle utvikling begynte p? 1600-tallet, og dens f?rste skole for sj?folk ble etablert i 1645. Antagelig ble det f?rste virkelige skip fra Hydra satt i virksomhet i 1657. Imidlertid begrenset krigen mellom republikken Venezia og det osmanske rike ?yas maritime utvikling og virksomhet til etter 1718 og . Fra 1600-tallet og framover begynte Hydra f? stadig st?rre betydning grunnet dens handelsmakt.
I l?pet av den f?rste halvdel av 1700-tallet bygde Hydra de samme typer fart?yer som ble bygd p? andre greske ?yer i Egeerhavet. Disse var sachtouri p? 15 til 20 tonn og latinadiko p? 40 til 50 tonn. ?yboerne begrenset seg til handel i Egeerhavet og seilte s? langt unna som til Istanbul. Den store endringen skjedde i
etter at de sj?satte et sj?fart?y p? 250 tonn. De st?rre skipene gjorde det mulig for Hydra ? bli en viktig kommersiell havn. I 1771 kunne det telles opp til 50 skip fra over hele Hellas i virksomhet. Ti ?r senere hadde ?ya opp til hundre skip i gang.
Imidlertid s?rget
og tyrkisk politikk for ? begrense Hydras ?konomiske utvikling og suksess. Tunge tariffer og urimelige skatter begrenset utviklingene. Den osmanske administrasjonen begrenset . Osmanerne tillot kun osmanske skip ? seile til
og s?ledes f? tilgang til , dets havner og kornhandelen fra innlandet.
endret alt dette.
oppn?dde fra det osmanske rike rettigheten til ? beskytte det
osmanske rikes
unders?tter. Religi?s beskyttelse hadde en kommersiell logisk konsekvens. Hydras sj?folk begynte ? seile under russisk flagg. Avtalen ga ogs? fri passasje mellom Egeerhavet og Svartehavet. Hydra gikk deretter inn i sin framgangsrike handelstid. Skip fra Hydra fraktet varer mellom s?rlige Russland i ?st til
i vest. Fra
og framover begynte hydriotisk skipsfart ? involvere seg i handel, og ikke bare transport. Hvert skip ble sitt eget lille kommersielle virksomhet og ganske raskt ble handelen i Levanten avhengig av skipene fra Hydra, skj?nt ikke uten konkurranse med andre greske skip fra
store deler av befolkningen og mange flyttet vekk for ? unng? ? bli syke. For en tid ble byen fullstendig forlatt, men i slutten av 1700-tallet hadde ?ye ny fremgang og dens skip drev handel med fjerntliggende land som ,
overrakte ?ya et stort
i s?lv til katedralen som en gest av takknemlighet for Hydras rolle i ? bryte den britiske blokaden og frakte mat til Frankrike og Europa.
Hydras flagg under den greske uavhengighetskrigen.
Statue av , gresk admiral under
var det rundt 125 skip og 10&#160;000 sj?folk p? Hydra. Herskapshusene til kapteinene som omkranser havnen er et vitnem?l til den velstand som skipsfarten skaffet ?ya. P? den tiden da
mot den osmanske undertrykkelsen begynte i
var det rundt 16&#160;000 innbyggere.I l?pet av krigen gikk handelsfl?ten, sammen med den til Psara og Spetses, inn i krigen og greide ? bryte kontrollen over den ?stlige delen av
fra det osmanske rike.
Hydra bidro med rundt 150 skip foruten forsyninger for ? bekjempe tyrkerne. Den greske admiral , selv bosatt p? ?ya, benyttet
fra Hydra for ? p?f?re den osmanske fl?ten store tap.
Med slutten av krigen og opprettelsen av den frie og selvstendige greske stat, mistet Hydra gradvis sin maritime posisjon i ?stlige , noe som f?rte til ?konomisk krise, vanskelige tider og arbeidsl?shet. Hovedgrunnen var at med opprettelsen av den greske staten mistet fl?ten p? Hydra de privilegier som den hadde oppn?dd med Kü?ük Kaynarca-avtalen og bruken av russisk flagg. En annen ?rsak var at de tradisjonelle familier som eide majoriteten av fl?ten ikke greide ? se fordelene av ? delta i
som i stor grad minsket utgiftene ved redusert mannskap og uavhengighet av gunstige vinder. De ga dem en ulempe overfor de nye rederier i ,
og . En tredje ?rsak var de nye forholdene gjorde ulovlige aktiviteter som
umulig. To tredeler av alle skipene i hele Hellas kom fra Hydra, men i l?pet av denne tiden var nesten alle traerne hogd ned grunnet skipsbyggingen. Av den grunn er det meste av ?ya ufruktbar (P? 1990-tallet ?dela en brann enda st?rre deler av det som var igjen av skog). Atter en gang forlot mange av ?yboerne Hydra og etterlot seg store herskapshus som forfalt. En del vendte seg mot svampfiske, noe som igjen ga ?ya inntekter og velstand, men fikk tilbakeslag da
nedla forbud mot fiske langs den egyptiske kysten. Ved begynnelsen av den andre verdenskrig var det igjen mange ?yboere som forlot Hydra og mange utvandret til andre land.
okkuperte Hellas under , br?t det ut
p? Hydra. Det er beregnet at rundt ?tti prosent av befolkningen d?de av .
Gater i Hydra by.
P? 1950-tallet ble Hydra oppdaget av reisende og tidlige turister, mange av dem hadde lest
Collossus of Marousi (1941) med handling fra f?rkrigstidens Hellas. Etter krigen hadde ?ya f?tt ny vekst, herskapshusene ble restaurert. Hydra ble et populaert sted for kunstnere og forfattere som s?kte inspirasjon og en del ble vaerende. En voldsom skogbrann under den intense heteb?lgen i 2007 ?dela det meste av furuskogen ?ya for havnen p? Hydra. Imidlertid ble en del av skogen over Kamini og vestenden av Hydra. Skogsomr?dene rundt Molos, Bisti, og Agios Nikolaous ble ogs? uber?rt.
Hydra skiller seg fra andre greske ?yer p? en rekke omr?der. ?ya er bilfri og esler er s?ledes fortsatt viktig for transport. Grunnet mangelen p? biler er ?ya i hovedsak begrenset til dagsturister, inkludert den britiske millionaeren
som har sitt andre hjem p? ?ya, som ikke har f?tt til ? bygge et hotellkompleks til tross for p?g?ende kampanjer for ? overtale lokalbefolkningen. Det er ogs? forbud mot st?y og nattklubber. Ingen boliger kan sette opp antenner eller parabolantenner, heller ikke neonskilt. Plaststoler er ogs? forbudt, og for ? beskytte det gamle bybildet er det ogs? forbud mot bygging av tennisbaner og sv?mmebasseng. I prinsippet fors?ker stedet ? unng? masseturisme for ? slippe unna jetsettere og den st?y som f?lger med internasjonale turister. Til tross for dette, eller kanskje nettopp derfor, er boligprisene p? Hydra blant de h?yeste i Hellas. Grunnet at ?ya har bortimot ingen
natterstid, er den velegnet for de som studerer .
er den mest betydeligste gresk <> med dens museer og kunstgallerier, har Hydra i etterkrigstiden hatt en saeregen kulturliv som g?r tilbake til dens historie som et fristed, og inspirert av
bok Collossus of Marousi som ga den en saerlig tiltrekning blant litteraere mennesker verden over.
Av billedkunstnere kom
(), en representant fra , fra Hydra, tilsvarende med maleren
(), og Panayiotis Tetsis (* 1925). Den
kom ofte til Hydra og mange av hans verker hentet inspirasjon fra ?ya, eksempelvis Souvenir de Grèce, slik det ble p?vist i en stor retrospektiv utstilling i
i , museum for samtidskunst.
Den norske forfatteren
() sammen med hans davaerende kjaereste, Marianne Ihlen, kom til ?ya i desember 1957, hun 22 ?r, han 24 og han hadde akkurat brakdebutert med romanen Ikaros. Her omgikk de et internasjonalt milj? sammen med det
forfatterekteparet
forfatteren
sangeren og forfatteren . Mens Jensen innledet et forhold til Cohens venninne Lena ble Cohen og Ihlen sammen i en periode, og hans skrev sangen <> til henne.
Hydrama teater og kunstsenter har kunstverksted med framf?ringer, drama og dans for lokalbefolkning og kurs i
for internasjonale deltagere.
?ya er vert for en ?rlig konferanse med emnet , en form for gresk, urban folkemusikk. Den blir arrangert i midten av oktober.
I juni 2009 ?pnet kunstsamleren
en avdeling av det private kunstmuseet, , senter for samtidskunst p? Hydra. Avdenlingen har som m?l ? vise verker av allerede etablerte unge kunstnere.
(PDF), gresk og fransk
Vanderpool, Catherine (1980): Hydra, Athen Lycabettus Press, s. 3-4.
Jochalas, Titos P. (1971): ?ber die Einwanderung der Albaner in Griechenland: Eine zusammenfassene Betrachtung [<>], München: Trofenik.
Iles grecques, Guide Bleu, Hachette, 1998. s. 185.
Voyatis, Georgios (1990): Le Golfe Saronique, , s. 164
hevder at befolkningen p? Hydra utgjorde hele 27&#160;000 i 1821
Goergens, Sven F. (2004):
i: Focus-Magazin, nr. 34
Mejlaender, Petter: , Aftenposten 24. juni 2006
, fotografier av kunstnermilj?et p? Hydra i 1960
– bilder, video eller lyd
: Skjulte kategorier: